Trykk på annonsene:

Leirbålet

Leirbl1.JPG

"Eld han tarv som inn er komen - og um kne kulsar" - fritt etter hva hukommelsen tillater meg å drasse med meg gjennom livet, fra Håvamål. Det var en ihuga norsklærer som mente vi burde lære noe av det gamle. Det opprinnelige norske, eller snarere: norrønne, for å kunne bli gode samfunnsbyggere. Håvamål var en kilde til innsyn i en annen tid, men også full av bilder, jeg som ivrig friluftsmenneske ikke hadde vansker med å forstå. På min måte. Jeg vet ikke om vi fikk noen verifiserte oversettelser på hva dette sitatet betyr, men for meg har det vært en hyllest til bålet, til varmen - til ilden.

 

Leirbl2.JPG

 

For meg er det ikke så viktig at det i sitatet antydes at den som fryser, kommer inn i et rom eller inn i et hus. For meg kommer en frossen sjel inn i varmen - av et bål eller et ildsted. Jeg ser for meg jegeren eller fiskeren som kommer trekkende med fangsten, som henges opp og våpen og redskaper seles av og får et raskt ettersyn, før man triver en fell til å sitte på eller å ha over skuldrene - og så kan la seg trekke inn mot varmen. Inn i ringen av dem som ellerede sitter der og høste blikk med spørsmål eller beundring. Er det en fremmed som kommer, gir de plass så den trengende kan få komme nærmest varmen. For meg er det å få "komme inn", å bli sluppet inn i fellesskapet rundt bålet. Å gi plass ved bålet, var kanskje den første gest i retning av å vise gjestfrihet - eller vennlighet overfor andre.

Leirbl3.JPG

 

Men man selvsagt ikke nødvendigvis ha selskap ved bålet. Å sitte alene ved et bål er fantastisk! Å se på flammene som eter opp en stokk eller slikker bunnen og kinnene til en "Kaffelars", se på gnister og glør som underholdning i mørket, det er deilig. En nesten barnslig glede velter opp i meg når jeg sitter ved et slikt bål og lar tankene følge røyken eller gnistregnet opp mot stjernene eller ut i den mørke natta.

En gang var trolig lyden av flammene og gnistene, den lavmælte samtalen eller festlighetene rundt bålet, de eneste lydene i leiren. Indianerne sendte røyksignaler og kommuniserte via flammer og røyk. Her hjemme ble vardebrenning brukt for å fortelle folk at fiender var i anmarsj. På Jaktradioen.net kan du si hva du vil ved dette leirbålet - dette er Jaktradioens lyttepost. Jeg lover å lytte til alle bidrag - de beste kan risikere å komme med i programmene fremover.

Velkommen til mitt leirbål her på Jaktradioen.net - håper du kan kjenne varme og føle deg inspirert til å komme med en hilsen eller en rapport fra din siste tur, eller fra en tur du vil dele med oss. For tusen år siden var det leirbålet som var den naturlige samlinsplassen - og det viktigste stedet for utveksling av historier, anekdoter, nyheter ros, skryt og forbannelser. De som jaktet hadde mot og høy status. De var viktige i sine samfunn og de målte krefter mot både lovløse, ville dyr og overtro.

"Lytteposten" er et fristed for jegertanker - og reaksjoner på ting som er aktuelt for jegere,

sportsfiskere og alle friluftsfolk.

Ved dette bålet skal folk kunne komme med tankene sine - og vite at jaktradioen.net

kan bruke ytringene deres under sendingene. Dette er ditt bidrag - følg veiledningen og bli

med i sendingen min.

Trykk her for å gå til lytteposten

 

 


Du kommer til Jaktradioen på twitter

ved å klikke: HER



Du kommer til Jaktradioen på Facebook

ved å klikke: HER

 

 

 

På Forsiden rett til høyre for Alfa's øre

er linken du skal trykke på hvis du vil streame

sendingen direkte når den går på luften.


 

 

MENYEN PÅ FORSIDEN

 

 

 


 

 








 
Del denne siden med andre!

Share on FacebookShare on Twitter
 
Jaktradioen, Søreidneset 106 , 5251 Søreidgrend, Tlf.: 004793208811, E-post: post@jaktradioen.net, Skriv ut siden
Websidene er laget i publiseringsverktøyet Mekke.no